Hjertet banker av angst og undring, er det noen der?
En hånd som beroliger og et smil som varmer.
Drikke for tørsten, og mat mot sult, men enda er det noe som mangler.
Et langt liv, mange år, dager og måneder er forbi.
Høydepunkter og nederlag, hånd i hånd i mine tanker, håper på forståelse for mine stille tårer og at dere omgås meg forsiktig og vennlig.
Jeg vil sove når jeg er trett, om det er natt eller dag bryr meg ikke lenger.
Virkeligheten glir over i drømmer, om alt som er, har vært og på den nye reisen som snart skal ta fatt.
En stjerne blinker på himmelen for hver sjel som oss har forlatt, snart skal jeg dit opp, ja det skal vi alle..
Du gode menneske som vil sitte hos meg når jeg skal vandre inn i lyset, for deg skal min sjels stjerne blinke hver himmelklare natt."
Av Fride Haug
Jeg fant disse ordene i et innlegg i en lokalavis. Kjenner igjen stemningen som beskrives fra jeg satt og holdt min fars gamle tante i hånden like før hun døde i høst.
Må vi ikke glemme de gamle og syke i alt julestresset.
